HAHA!!!!!!!

(forrige blogginnlegg bør leses først om dette skal gi noen mening)

SEIER!!!!

Etter å ha skrevet forrige blogginnlegg hadde jeg egentlig forsont meg med tanken på å sove på sofaen de nærmeste dagene. Jeg pusset tennene, fant frem pysjbuksa og gjorde meg klar til å ta kvelden. Så slo det meg: "Kanskje vi har med et vanedyr å gjøre her". Klokka var nok engang litt over to. "kanskje edderkoppen pleier å komme frem i denne tida" tenkte jeg.

Jeg åpnet nok engang forsiktig soveromsdøra og kjente forsiktig med hånden for å se om det lå nye feller på lur (du lurer ikke meg to ganger nei!). Deretter gikk jeg forsiktig inn i rommet. Ingen edderkopp. "jaja" tenkte jeg, "jeg kan jo i det minste ta med meg et par puter når jeg først er her". Jeg hentet putene og snuddde meg for å gå ut av rommet. Og der hang han. Han hadde benyttet anledningen til å snike seg innpå meg bakfra. Bare et lite hyl denne gangen (var jo tross alt bedre forberedt). Jeg snek meg ut av soverommet, baklengs såklart, imens jeg hele tiden holdt øye med ham der han hang i fra taket. Jeg dro støvsugeren ut av skapet på badet og monterte den sammen raskere enn noen noen gang har montert en Nielfisk før. Kontakten ble plugget i, døra ut til gangen ble låst opp og røret til støvsugeren ble forlenget så langt det gikk. Hele tiden med øynene festet på min motstander. Og vips var han borte. Støvsugeren ble kastet på gangen imens den var i gang, ledningen dratt ut og kastet etter, og så ble døren smekket igjen og låst.

Vill seiersdans. Soverommet er nok en gang et trygt sted å være. Med mindre den har kompiser der inne da. Vel jeg har i allefall statuert et eksempel.