1. april

I dag tror jeg må være første året, siden jeg fant ut hva første april innebærer, at jeg ikke har dratt en skikkelig aprilspøk på noen. Føler ikke at det teller å bruke et gammelt ultralydbilde jeg fikk på mms fra ei venninne, sende det til en kollega og si at jeg er gravid. Ikke trodde hun på det, og dessuten, i mine glansdager ville jeg ha sendt det til mamma. Faktisk gjorde jeg en liten konsekvensutredning og fant ut at det kunne bli i meste laget. Han jeg var på jobb med tok ikke den samme vurderingen. Han sendte samme bilde til både mor og svigermor og fortalte at samboeren var gravid. Mora ble sint, svigermora begynte å gråte på legekontoret.

Tror jeg kanskje begynner å bli voksen. Skremmende.

Dette gjør at det er på tide med et lite tilbakeblikk på tidligere hyst fra tiden før man begynte å tenke konsekvenser.

En av høydarane må vel være det året da Pita og jeg tok med oss lillesøster på sånn ca. 5 år opp på hyttetaket. Vel oppe tok vi av henne kjeledressen, fylte den med snø, la oss på lur og ventet på at mamma skulle komme ut. Lillesøstra ble nøye instruert, og da mamma gikk ut av hytta, hylte hun høyt og vi kastet kjeledressen ned fra taket, like foran føttene til mamma. Dessverre ingen stor reaksjon.Kan ha noe å gjøre med at damen var herdet fra tidligere episoder. Som den gangen Pita satt på toppen av trappa og slapp oldemors store gamle telefon ned trappa og jeg lå på bunnen av trappa, klar med mammas kleskurv over hodet. Da mamma kom løpende for å se hva bråket kom av, lå jeg der og hylte og så ut som om jeg hadde prøvd å rutsje ned trappa i kleskurva.

For noen år siden fikk jeg en klassevenninne til å ringe en annen venninne, G, og utgi seg for å være aktor i en straffesak og spørre hvor det ble av G, som skulle være stevnet som hovedvitne i saken. G befant seg i Oslo, og hadde ingen mulighet til å komme seg til Trondheim tinghus. Her er det kanskje greit å nevne at om et vitne uteblir fra en rettssak, kan det fort vanke rettergangsbot, og man får også et litt frynsete rykte hos juristene. G gikk rett på. Ikke så veldig fornøyd etterpå.

I fjor hadde jeg akkurat fått meg jobb i Trondheim og skulle begynne 1. mai. 1. april ringte jeg mamma, og fortalte at jeg hadde blitt tatt i fartskontroll, og at det så ut til at jeg måtte bli igjen i Kristiansund, siden jobben har et krav om førerkort. Den gikk hun på.

I år derimot, ingenting. Vi får se neste år. Kanskje greit med et pauseår, så familien slipper ned guarden litt...